Spesiell begeistring for Kjerka

Ingrid Synnevaag er ettåring i Tasta menighetingrid-s.jpg
Jeg skulle ønske at flere og flere ungdommer så hvilket fantastisk flott sted kirken er å være.Her møter jo Gud oss. Jeg vet at mange ser kirka vår kun som et hus oppe på haugen og at noen til og med synes det er et skremmende sted. Min drøm er at ungdommer skal oppleve at det er et godt sted og at det blir et samlingssted i bydelen der folk henger og samtidig treffer Gud.

Ingrid snakker seg varm om drømmen sin for Tasta menighet. Sin spesielle begeistring for Kjerka fikk hun styrket gjennom tre viktige år sammen med familien på Sjømannskirken i Singapore. De årene har gjort mer med henne enn hun kanskje har vært klar over, mener hun og forteller om et miljø der de som var på ”kjerka” fikk møte utrolig mange folk som ikke går i kirken til vanlig. Jeg fikk se hvordan det kan bety mye for folk å bli møtt og bli tatt imot med åpne armer i kirken. Tenk om kirka på Tasta også kunne være en samlingsplass der samtalen var i sentrum, sier hun med glød i øynene.

Dette året har hun viet til barne og ungdomsarbeid i Tasta menighet. Hun dirigerer både Tasta barnegospel og ungdomskoret Shout, er med i driften av M-klubben og hun har startet Tweens, en samtalegruppe for jenter i elleve til trettenårs alder. Dåpsskolen for seksåringer og Give me 5, som er et opplegg for 5. klassinger er hun også med på, så hun er i kirken både sent og tidlig.

Hun har et spesielt forhold til ungdomskoret Shout som holder til i kirken.
Det er jo babyen min sier hun stolt. Hun dirigerer og inspirerer og prøver å få andre til å få litt av den begeistringen hun selv har for sang og musikk. Men selv om musikk fyller en stor plass i livet hennes, tenker hun ikke det som yrkesvei. Planen er å dra til Oslo og begynne å studere til prest på Menighetsfakultetet til høsten. Ideen om å være ettåring i Tasta kom under en gudstjeneste for et år siden.
Tanken bare datt ned i meg, og like etterpå på samme gudstjeneste dunket pappa med i siden og hvisket, - du skal ikke være ettåring her da…

Ingrid skulle gjerne sett at Tasta menighet hadde flere aktive ungdommer i slutten av tenårene som ville være med og drive med kjekke ting i kirken. Jeg ønsker at menigheten lever opp til mottoet om å være en voksende menighet, en menighet der ungdom kan komme og være seg selv.
Jeg vet at enkelte opplever oss ungdommer som skremmende, vi har kanskje både rare klær og rart hår og er ganske støyende til tider. Håpet mitt er at ungdomsarbeidet i Tasta, som tross alt ennå er ganske nytt, kan fortsette å vokse. Tenke om jeg kommer tilbake hit etter år med studier i Oslo og finner at Tasta kirke virkelig er blitt en plass for unge i bydelen og at de kommer fordi det er et godt sted for dem å være, et sted der de får styrket troen sin og der de kan oppleve at de blir verdsatt for det de er inni seg, sier Ingrid.

Ingrid Synnevaag stortrives som ettåring i Tasta menighet. Hun er stadig å se midt i en flokk barn og unge som ser ut til å trives veldig godt med å ha henne i menigheten også.